Vi trenger ingen månelanding, vi trenger et velfungerende kollektivtilbud?

Som overskriften indikerer må vi gjøre noen valg, vi må velge om vi vil ta kollektivreisende på alvor eller ikke. Dette handler om en mer samordnet og helhetlig satsing på kollektivtrafikk, ikke bare om penger, men om vilje, stuktur og samhandling. Dette er ikke noe vi bare kan bevilge oss ut av, her må en klar strategi utpeke retningen vi ønsker.

Hvorfor må miljøvennlig være vanskelig?

Vi som familie prøver etter fattig evne å bidra til miljøet der vi kan, vi kildesorterer, noe som i Hurum er veldig enkelt. For 3 år siden bestemte vi oss for å prøve å klare oss med en bil. I tillegg har jeg en gammel motorsykkel og månedkort på Ruter. Fra oktober til april kjører jeg kollektivt, fram og tilbake til Oslo sentrum. Resten av året kjører jeg motorsykkel, det er skremmende hvor mye enklere det siste er.

Oslo endret publikums adferd

I dag fungerer kollektivtrafikken i Oslo forbilledlig. Hadde jeg bodd i Oslo er jeg sikker på at jeg hadde reist med offentlig kommunikasjon en større del av tiden. Det kan vel ikke være så vanskelig å få mennesker til å reise kollektivt i en så stor by? Det har ikke alltid vært slik, for endel år siden så gikk passasjerantallet ned og prisene opp, eller var det omvendt?

Det spesielle var at etter en periode hvor både kostnader og derved servicen til publikum gikk ned, var det noen som turde å tenke annerledes. Det å tenke "hva ønsker vi og hvordan skal vi få det til?" kan ofte være den beste måten å løse opp i en slik situasjon på. Resultatet er at det aldri har vært enklere å kjøre kollektivt i Oslo, det har vel aldri vært flere passasjerer heller.

Et månedskort i Oslo koster 590,- det skal godt gjøres å holde selv en moped igang til denne prisen. Antallet avganger er økt betraktelig, det er nesten komisk å se noen løpe etter trikken i dag, det kommer jo en ny om 6 minutter.

Det viktigste de har oppnådd er å endre folks reisevaner. I Oslo ønsker de at ungdommen reiser kollektivt, ellers så hadde ikke solgt et miljøkort som dekker både Oslo og Akershus for 400, de ønsker også at resten av oss reiser kollektivt, det er tydelig ikke bare i det de sier, men også i det de gjør.

Dersom vi ønsker kan det ikke være så vanskelig?

Mange vil hevde og jeg vil støtte dem på at det å drive kollektivreise til og fra vårt område krever utholdenhet, planlegging og en god porsjon tålmodighet. At Buskerud kollektivtrafikk har valgt et elektronisk billettsystem som ikke kommuniserer med det som er valgt i Oslo og Akerhus er tragisk.

Selv bompengeselskapene har klart det, uansett hvor du har "brikke-abonnementet" ditt så vil du kunne passere bomstasjoner i hele Norge, ja i faktisk i store deler av norden. Mellom Røyken og Sætre må vi bevise med papirkvittering at vi har rett til å reise strekningen.

Adferdsendring må være villet og vaner må etableres tidlig

Daniel Torkildsen reiser i bloggen blaadaniel (15.2) et viktig spørsmål, han vil at unge som har miljøkort utstedt i Buskerud skal kunne reise til Oslo, noe som i dag vil kreve to miljøkort.

Dette gjelder ikke bare unge, men også uføre som har rett til det samme kortet. Har de kort utstedt i Oslo/Akershus kan de ta bussen direkte til eller fra Sætre, men de kan ikke ta bussen til Røyken stasjon for å ta toget derfra. Har de derimot miljøkort utstedt i Buskerud har de ikke mulighet til å reise til Oslo uansett valg av reiserute. Dette er ikke bare forskjellsbehandling, det er ikke logisk.

Dersom vi ønsker at våre unge skal reise kollektivt må vi etablere disse vanene i tidlig alder, dette er ikke noe vi kan vedta, men noe vi må legge tilrette for. Derfor bør miljøkortet i Buskerud også gjelde i Oslo og Akershus og omvendt, både for våre unge for å etablere gode vaner og for være uføre for å gjøre dem mer mobile.

At dette har et bakteppe av økonomi har jeg forståelse for, men at vi ikke skal kunne løse dette om vi virkelig vil, det tror jeg ikke noe på...

Vi trenger ingen månelanding, vi trenger et velfungerende kollektivtilbud.